spadeoghammer

                     Årets lille podeprosjekt ble poding av den gamle plommesorten, eggeplomme. Eggeplommer er gule plommer. Eggeplommetrær er utsatt for soppsykdommen plommepung som kan ødelegge frukten. Det sies at hvis du poder en eggeplommekvist på en plommegrunnstamme skal den være mindre utsatt for sykdommen, dette er måtet mitt for podeprosjektet å finne ut av.             Etter poding av mine 25 eggeplommer var det tid for en kaffekopp. Kari hadde formiddagsbesøk, solen skinte og det var en fin dag. Jeg fortalte besøket at jeg podet eggeplommer, personen kikket rart på meg og sa: Poder du eggeplommer, trodde du skulle pode frukttrær...... Nei, jeg poder eggeplommer så jeg ikke skal utsette meg for plommepung, svarte jeg. Etter ett par slurker kaffe oppklarte jeg missforståelsen om at eggeplommer ikke har noe med egg eller pung å gjøre. - klare til å settes i jorden- - en podekv...

- Gleder meg til å få jord under neglene og bli våt på knærne, da er det vår. -                 Jevnt og trutt steller mor sine knoller fra år til år og mengden bare øker og øker, da er det kjekt med en gartnersønn som alltid har plass...  Nå sliter jeg også med overskudd av knoller. Noen ganger løser jeg det med utvidelser av bed, andre ganger gir jeg dem bort.  Her er litt bilder fra fjordårets blomsterprakt som kollene gav.  Klar til utplanting under hengebjørka. Lys variant av skaugum-begonia som opprinnelig kommer fra to små knoller som min bestemor en gang kjøpe og som mor senere har "masseprodusert". Mor på sommerbesøk 12.august i fjor. På vei hjem fikk hun gulerøtter, poteter og 1,75 liter med hele egg😊. Glad og fornøyd som hun alltid er. Full fart hjem på el-sykkelen sin.

Egen produsert jord.                                        Å ha hagekomposthaugen i hønsegården har vært en suksess. Før jeg gjerdet inn utegården var komposthaugen gjengrodd av ugress. Nå er gresset er borte og jeg kan sålde fin kompostjord til kjøkkenhagen min.    På utkikk etter godbiter. Praktisk såldebrett. God og kortrest jord. Da var det bare å blande sammen.

Egen ved fra skogshagen.                Da jeg hadde tynnet en del av Hegnas skogshage og var klar til å bære frem veden, kommer han far innom. Du sk ulle hatt en kjelke til å dra veden på, sa han.                 Tankene begynte og spinne. Jammen skulle jeg ikke få brukt for de gamle slalomskia mine fra 80 tallet. De har vært vellagret hjemme på garasjeloftet hos hu mor og han far. Mor som meg er ikke kjent for å kaste mer enn det som er høyst nødvendig og det gjorde heller ikke mor sin far og generasjonen før det kastet sikkert ingen ting.                 Dette ble et gjenbruks "vedslede" fra ende til annen. Ett stikk pent brukte slalomski, rester av verandabord og snorer fra babyhuska til ungene. Jammen godt jeg ikke kaster alt.😉                Ett stikk slalomski. Enkel vedslede. ...

Det er lite sol i Hegna på denne tiden,  men flagget fikk sol i dag, der det ruver 14 meter i høyden.  Etter den siste tids snøfall har vi begynt å handle poteter i butikken, da Hegnapotetene er innesnødd i jordkjelleren. Litt sol  på gamlehuset fra ca 1780 Veien til Hønsestua går via stabburet. Vinterland. Min "vei" til Heistadmoens flotte løypenett. Unghanen Ørnulf poserte litt motvillig i snøen i dag.

Blåveis fra skogshagen i Hegna.           En vårdag ifjor kjørte jeg junior til en kamerat i Lindåskroken, og der var skråningen full av blåveis. Jeg måtte bare stoppe å ta med meg ei rot som var på vei til å falle ned i veigrøfta.           Husker godt jeg plukket masse blåveis hjemme på Kløvstadhagen da jeg var guttunge som jeg gav til mor og bestemor. Etter at granskogen ble hogd forsvant ikke bare granene, men blåveisen også.           Lykken var derfor stor da jeg plantet blåveis under de gamle grantrea i Hegna som ikke skal hugges så lenge jeg bor her. Men ville blåveisen trives like godt her som de gjorde under grantrærne på Kløvstadhagen?  Det har jeg nå fått svar på nå, de står i full blomst og skal bare nytes ikke plukkes.😊 Det ble tett oppfølging fra knopp til blomst . Nytes på rot og ikke i vase her i Hegna.

 - Min favorittnisse har Kari laget -                  Da ble det jul i hegna i år også, her hos oss venter vi med jul til det blir jul. Synes ikke julepynten skal stå så lenge framme at den må tørkes støv av.😉   Advent Gi deg tid til å tenke, det er tid til å vente. Ingen jul i november, det er 24.desember. Alt skal forhastes, ting skal helst kastes. Kjøp ikke fjas, det er ikke stas. Bruk din tid til å glede, for de som er tilstede. Vern om din tid, og skap ikke strid. Julen den kommer, før det blir sommer. Gi deg tid til å leve, i advent streve . Bjørn Erik Dalshagen Jul. Du grønne glitrende. Torsteins snømann. Julelys i blåtimen. Jordkjelleren Blåtimen Blåtimen Julepynt på hønsestua. Sønnavind på vei. Nisse for en kveld😎

                 For noen år tilbake fikk jeg noen georgine-knoller av min mor. Det gikk ikke så bra. Lite gjødsel og utrivelig plassering ble til små og puslete planter. Det var først da jeg plantet en knoll i kumring fra Hegnas gamle brønn jeg fikk en stor georginebusk iløpet av sommeren.  Da fikk jeg en idè.😄                             I en grop på fjellet i hagen hadde jeg ett mindre vellykket staudebed. Her ville jeg heller lage meg ett opphøyet bed til mine georginer. Jeg kappet opp rustent bølgeblikk og skrudde de sammen med impregnerte lekter til det ble en lang, lang  "remse". Lagde en formasjon av det og vips ble det til et opphøyet bed/plantekasse.                 Min resept får å lykkes med georginer er:                    ...

-før-                Min datter hadde lyst på eget blomterbed og da var ikke pappaen vond å be. Ingen ting varmer pappaens gartnerhjerte mer enn en planteinteressert datter.                Hun lærte sitt første botaniske plantenavn da hun gikk i barnehagen. Det var Calluna vulgaris. (lyng). En dag vi var på felleskjøpet sier hun i det vi skal gå inn i butikken: der var det mye Calluna. Jeg snur meg og der står det masse høstlyng.😊  Forarbeid er viktig Slik ble starten. Kanskje Bestemor og Farmor har noen avleggere på å avse? Det blir moro og se utviklingen av bedet neste år.