Innlegg

Endelig egne griser.

Bilde
- Et griseparadis-                      Da jeg var liten var jeg ofte på besøk hos morfar og mormor. Ett av høydepunktene var å få være med morfar i grishuset og hjelpe til. Det var alltid gøy. Etterpå ble det som oftest ett bad og jeg fikk vasket håret med mormors eple-sjampo. Sjampoflasken husker jeg alltid stod oppå medisinskapet på badet.                      Da vi fikk kjøpt Hegna for vel 14 års siden øynet jeg et håp om en dag å begynne med gris. Men alt skal passes inn i livets kabal, og nå gikk endelig kabalen opp for, prosjekt frilandsgris.                     Når er alt lagt til rette for ett lykkelig griseliv, og jeg er nå klar til å hente 10 "snertene sneller". Jeg omtaler bare grisene jeg skal få som Lykkegris, fordi jeg tror de vil stortrives på mitt jorde.                                          - Inngangsdøren til Lykkegrisene er kreert av min datter -  -Grisehuken, er laget for det meste av gjenbruksmaterialer- - Har gjerdet in

Eggeplommer, ikke egg men plomme.

Bilde
                     Årets lille podeprosjekt ble poding av den gamle plommesorten, eggeplomme. Eggeplommer er gule plommer. Eggeplommetrær er utsatt for soppsykdommen plommepung som kan ødelegge frukten. Det sies at hvis du poder en eggeplommekvist på en plommegrunnstamme skal den være mindre utsatt for sykdommen, dette er måtet mitt for podeprosjektet å finne ut av.             Etter poding av mine 25 eggeplommer var det tid for en kaffekopp. Kari hadde formiddagsbesøk, solen skinte og det var en fin dag. Jeg fortalte besøket at jeg podet eggeplommer, personen kikket rart på meg og sa: Poder du eggeplommer, trodde du skulle pode frukttrær...... Nei, jeg poder eggeplommer så jeg ikke skal utsette meg for plommepung, svarte jeg. Etter ett par slurker kaffe oppklarte jeg missforståelsen om at eggeplommer ikke har noe med egg eller pung å gjøre. - klare til å settes i jorden- - en podekvist med blomst -   - moro når en lykkes -

Mye glede i mors sine overskuddsknoller.

Bilde
- Gleder meg til å få jord under neglene og bli våt på knærne, da er det vår. -                 Jevnt og trutt steller mor sine knoller fra år til år og mengden bare øker og øker, da er det kjekt med en gartnersønn som alltid har plass...  Nå sliter jeg også med overskudd av knoller. Noen ganger løser jeg det med utvidelser av bed, andre ganger gir jeg dem bort.  Her er litt bilder fra fjordårets blomsterprakt som kollene gav.  Klar til utplanting under hengebjørka. Lys variant av skaugum-begonia som opprinnelig kommer fra to små knoller som min bestemor en gang kjøpe og som mor senere har "masseprodusert". Mor på sommerbesøk 12.august i fjor. På vei hjem fikk hun gulerøtter, poteter og 1,75 liter med hele egg😊. Glad og fornøyd som hun alltid er. Full fart hjem på el-sykkelen sin.

Min "høneproduserte" kompostjord

Bilde
Egen produsert jord.                                        Å ha hagekomposthaugen i hønsegården har vært en suksess. Før jeg gjerdet inn utegården var komposthaugen gjengrodd av ugress. Nå er gresset er borte og jeg kan sålde fin kompostjord til kjøkkenhagen min.    På utkikk etter godbiter. Praktisk såldebrett. God og kortrest jord. Da var det bare å blande sammen.

Hjemmelaget vedslede.

Bilde
Egen ved fra skogshagen.                Da jeg hadde tynnet en del av Hegnas skogshage og var klar til å bære frem veden, kommer han far innom. Du sk ulle hatt en kjelke til å dra veden på, sa han.                 Tankene begynte og spinne. Jammen skulle jeg ikke få brukt for de gamle slalomskia mine fra 80 tallet. De har vært vellagret hjemme på garasjeloftet hos hu mor og han far. Mor som meg er ikke kjent for å kaste mer enn det som er høyst nødvendig og det gjorde heller ikke mor sin far og generasjonen før det kastet sikkert ingen ting.                 Dette ble et gjenbruks "vedslede" fra ende til annen. Ett stikk pent brukte slalomski, rester av verandabord og snorer fra babyhuska til ungene. Jammen godt jeg ikke kaster alt.😉                Ett stikk slalomski. Enkel vedslede. Her kommer sleden til nytte. . Klar til avmarsj.  Hipp, hipp, jeg er min egen hest.

Årets påskekyllinger og siste nytt fra Hønsestua

Bilde
                                - nyklekte kyllinger-                      Synes det er litt kjedelig med bare like egg, så årets prosjekt i Hønsestua er å skaffe seg høner som legger fargede egg. Hva passet da bedre enn å kjøpe rugeegg som klekkes til påske. Eggene jeg ikke fikk plass til i rugemaskinen, ruget hønene selv gladelig frem. Klekk prosenten på de kjøpte rugeeggene var bare litt over 50 %😓  En uke gamle.  Rugemødrene: Irene, Tupp og Lille tupp.  Våkent blikk fra Tupp.  Midlertidig oppholdplass for kyllinger og mødre under påskerengjøringen. Alltid trivelig i Hønestua etter vask og bytting av flis. Ørnulf sammen med favoritten Turi som ikke alltid er like enig. Skvetne Pernille lurer nok på om det er hennes tur.😊

Delvis improvisert bursdagskake

Bilde
              - 6 års kaka -               19. februar fylte Anne 10 år. Hun lurte på om jeg kunne lage en slik kake som jeg hadde gjort før en gang til bursdagen hennes. Jeg forsto hun mente kaka med  marshmallow fondant som var til 6 årsdagen hennes.  Med ett dypdykk i fryser og kjøleskap fant jeg litt av hvert jeg tenkte kunne brukes som kakefyll, så da var det bare og sette igang.  Utgangspunktet var min mors sukkerbrødoppskrift (24 form) som jeg tilsatte litt kakao. 5 egg 175 g sukker 1,5 ts bakepulver 175 g mel 2 ss kakao 5 ss vann 40 min i 175 grader  Første lag. Dynket med hjemmelaget kakao Karis hjemmelagede bringebærsyltetøy Piano vaniljekrem Norske blåbær  Andre lag. Mellomlaget dynkes med kakao. Litt mer bringebærsyltetøy. Sjokoladekrem (1/3 l fløte 2 ss o'boy, 1/2ss kakao, 2/3 plate hakket kokesjokolade) Hegnas bringebær. Topplaget dynkes og settes på.  Dekkes med sjokoladekrem.       Hje