Innlegg

Viser innlegg fra august, 2017

Sedumtak og kreativ luftehatt på hønsestua.

Bilde
Det var moro og endelig få lagt sedum-matter på taket. Det ble den fargeharmonien mellom vegg og tak jeg var ute etter. Den skrekkelig stygge luftehatten fikk og en betydelig oppgradering. Grunnmurplast og første sedum-matte på plass. Takvinkelen er 33 grader noe som er i det bratteste laget. For å være sikker at mattene ikke skulle skli av taket la jeg hønsenetting over. Kan så vidt se jeg har begynt å legge netting bakerst på bilde. Den skrekkelige stygge luftehatten Rester av noen impregnerte terrassebord og litt damduk.  Luftehatt med torvtak.

Hønsegård og komposthaug.

Bilde
               Etter at hønene er blitt varme i "fjæra" trenger de som andre tobeinte noen faste rammer, en inngjerdet utegård. Fra å spre bark og grave hønegroper i plenen til å spise rips, grønnkål og andre buskevekster, er ikke hønene akkurat gartnerens beste venn i hagen.                Da Anne oppdaget huggorm i komposhaugen, ble det oppstandelse i Hegna, men først og fremst av Hegnabonden sjøl som ikke er veldig begeistret for slike skapninger.                Bondekona fikk et lynkurs i bruk av ryddesag, Bonden selv kjørte vekk kvist med pallegaffelen på traktoren og barnas farfar ble tilkalt for å fjerne ormen. (Farfar ormehistorie om at han holdt ormen i halen da han var guttunge fikk vi "dessverre" ikke oppleve, ormen hadde forlatt komposten før vi så den igjen.)               For å få en mer oversiktlig komposthau...

"Min" dagliljes vandring.

Bilde
 I skogkanten hos min bestemor,  fant jeg denne en gang midt på 80 tallet.                Husker jeg måtte utvide mitt barndoms blomsterbed i utkanten av min mors hage der jeg allerede hadde dagliljer fra før av, for å få plass til den.                 Bestemor som bodde rett over veien kom av og til for å se på bedet mitt. Hun hadde ikke dagliljer i hagen sin lurte på hvor jeg hadde funnet den. I skogkanten hos deg, sa jeg. Å, sa hun. Så ble det ikke noe mer snakk om det.                 Etterhvert fikk alle mine planter ett eget bed oppe i hagen hos mor, og der har dagliljen levd godt mange år og etterhvert blitt mer enn en tue. Nå som mor ikke lengre vil ha så mange bed har jeg alltid plass til mer i Hegnahagen.😊                Jeg rakk ikke å plante dagliljene i vår, så begge rotklumpe...