"Min" dagliljes vandring.

 I skogkanten hos min bestemor,

 fant jeg denne en gang midt på 80 tallet.

               Husker jeg måtte utvide mitt barndoms blomsterbed i utkanten av min mors hage der jeg allerede hadde dagliljer fra før av, for å få plass til den. 

               Bestemor som bodde rett over veien kom av og til for å se på bedet mitt. Hun hadde ikke dagliljer i hagen sin lurte på hvor jeg hadde funnet den. I skogkanten hos deg, sa jeg. Å, sa hun. Så ble det ikke noe mer snakk om det.

                Etterhvert fikk alle mine planter ett eget bed oppe i hagen hos mor, og der har dagliljen levd godt mange år og etterhvert blitt mer enn en tue. Nå som mor ikke lengre vil ha så mange bed har jeg alltid plass til mer i Hegnahagen.😊

               Jeg rakk ikke å plante dagliljene i vår, så begge rotklumpene har stått på ett skyggefult sted i hagen og blomstrer nå for fult. Siden de har fått så rik blomstring i nesten full skygge vil jeg prøve å plante de i symmetribedet foran sveitserhuset. Her får den ene tua litt morgensol og den andre litt sen ettermiddagsol, så for jeg se om de vil trives.

Her må straks nøkketungen vike for dagliljen.

To flotte eksemplarer av dagliljer fra mors hage.