Hønsegård og komposthaug.

               Etter at hønene er blitt varme i "fjæra" trenger de som andre tobeinte noen faste rammer, en inngjerdet utegård. Fra å spre bark og grave hønegroper i plenen til å spise rips, grønnkål og andre buskevekster, er ikke hønene akkurat gartnerens beste venn i hagen.

               Da Anne oppdaget huggorm i komposhaugen, ble det oppstandelse i Hegna, men først og fremst av Hegnabonden sjøl som ikke er veldig begeistret for slike skapninger.

               Bondekona fikk et lynkurs i bruk av ryddesag, Bonden selv kjørte vekk kvist med pallegaffelen på traktoren og barnas farfar ble tilkalt for å fjerne ormen. (Farfar ormehistorie om at han holdt ormen i halen da han var guttunge fikk vi "dessverre" ikke oppleve, ormen hadde forlatt komposten før vi så den igjen.)

              For å få en mer oversiktlig komposthaug uten høyt gras ble hønsegården utvidet til å bli en del av den. Jeg ser at hønene storkoser seg hver gang jeg legger inn hageavfall. Med hønenes store glede i å grave groper og hakke i komposten får jeg etterhvert tilbake ferdig gjødslet hagejord.

             Under "åpningen" av utegården prøvde jeg på best mulig måte å få hønene ut den nye åpningen.  Det gikk fint for hønenes del, mens jeg endte på legevakta å måtte sy og lime sammen hode mitt etter å ha stanget med en spiker i taket i hønsetunnelen.😵

Valgte å bruke en kombinasjon av hønsenetting og sauenetting,

for å gjøre gjerdet mer stabilt.

 Spiser rips og gjemmer seg i solbæra.

Ser ut til at de liker seg i den nye utegården.

Laget en bred grind for avlevering av hageavfall.