En mail fra en trivelig hagekunde.

                  I frykt for å få en overgrodd og skamfert hagen fikk jeg denne mailen fra en hagekunde. Denne historien har jeg lest mange ganger og synes den er like god hver gang.

Hei Bjørn Erik!

                  I hagen vokser og gror det. Litt for mye til tider. Noen av plantene prøver å stjele plassen til andre. Jeg prøver å fortelle dem at jeg er glad i dem alle sammen, og de må dele, men de hører ikke på meg.

                  En gang ble jeg så irritert at jeg satte min kjære mann til å beskjære litt, men da så de jo helt maltrakterte ut etterpå og trengte et år eller to på å komme seg igjen. Det lovet jeg dem at jeg ikke skulle gjøre igjen.

                   Svigermor sier at man helst skal ha naboen til å beskjære for han gjør det skikkelig, men jeg liker ikke naboen noe særlig. Tror han liker meg enda mindre og derfor er jeg redd han hadde gått helt amok om jeg hadde latt han utfolde seg i hagen min. Forresten så har han ikke noe fin hage selv, og det gjør meg jo i utgangspunktet veldig skeptisk til han.

                    Uansett, så lurte vi på om du kunne hjelpe oss en gang i løp av høsten? Vi betaler deg selvklart, og stiller som håndlangere og løpegutter. Kanskje til og med vi lærer nok til ikke å skamfere hagen på et seinere tidspunkt. Vi gjør jo selvklart dette akkurat når det måtte passe for deg. Vi er superfleksible på alle måter (pappaperm med barn nummer fire), og vi lager like god kaffe som før.

Håper og høre fra deg 😊

                    Det var virkelig trivelig å komme tilbake til denne hagen. Jeg fikk servert den samme gode kaffen med den særegne smaken som sist og nydelige kanelsnurrer fra husfruen.

Hjemme i Hegnahagen har kosten hatt en lang sommerferie.